OBS!

For siste nytt klikk her: www.skiglad.no

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvorfor alle burde føde på Bærum Sykehus

Stolt trebarnsfar
For et par uker siden fødte min kone ei jente på Bærum Sykehus. Grunnet at min kone er lettere tilårskommen, var det på forhånd bestemt at fødselen skulle settes i gang på termin. Det er mulig avgjørelsen også var påvirket at at forrige mann kom 16 dager på overtid…  Det å sette i gang en fødsel på en «slow starter» skulle vise seg å ikke gå så raskt som vi hadde håpet, og vi fikk derfor god anledning til å bli kjent med ganske mange av de ansatte på Fødeavdelingen. Både leger og jordmødre kom og gikk, uten at lille Ella gjorde det minste tegn til å ville ut av mors mave.

Ella to timer gammel.

Innlagt fredag morgen, Ella kom søndag kveld…
Vi var selvsagt informert om at igangsettelsen kunne ta et par dager, men vi tenkte nok at det ikke ville gjelde oss…. Vi var altså på fødeavdelingen fra kl 10 fredag, til kl. 20.00 søndag kveld, og jeg kan med hånden på hjertet si at vi i løpet av denne tiden hadde utelukkende positive opplevelser med avdelingen. Faktisk var vi de eneste på føden store deler av tiden, og vi ble fulgt opp til fingerspissene av et til de grader forekommende personale. Snakk om å få suveren service! Vi følte hele tiden at vi var i de aller beste hender og at fagkunnskapen var skyhøy hos både jordmødre og leger.

Godt sammenligningsgrunnlag
Ettersom dette var mitt tredje barn, og det andre som er født på Bærum, er det på det rene at jeg har flere barn enn gjennomsnittet, og det er sannsynlig at jeg har vært med på fødsler på flere sykehus enn gjennomsnittet. Vi kan altså slå fast at jeg har bittelitt bred erfaring på området.

Bærum vårt førstevalg
Nå er det mye som tyder på at dette var vårt siste barn, ref min kones tidligere omtalte alder, men dersom det mot alle odds skulle bli aktuelt med flere fødsler er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at det skulle skjedd på Bærum Sykehus! Hvorfor ikke flere velger Bærum og nærmest får alt servert på senga fremfor å stå i kø ved buffeten på Ullevål er for meg et mysterium!

Tusen takk til Fødeavdelingen ved Bærum Sykehus for fantastisk støtte og oppfølging da vår kjære Ella kom til verden 25/11-12.

PS: Da Ella var vel ute bar det opp til familierom. Vi ble gjort oppmerksom på at ved å velge familierom måtte vi regne med litt mindre hjelp enn det man får på barsel. Ja det skal jeg hilse og si! Hvis det skulle være noe å utsette på oppholdet der, måtte det heller være for mye oppfølging! Tusen takk til alle på Barsel også!

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

En skiløpers bekjennelser har flyttet til egen server

En skiløpers bekjennelser har flyttet til egen server, og for deg som leser betyr det at adressen skiglad.no er gjeldende. Bloggen er flyttet fra wordpress.com til wordpress.org Domenet skiglad.no har jo vært linket til denne adressen – skiloper.wordpress.com.

Inntil videre vil oppdateringene bli lagt ut på begge adresser, men skiglad.no er altså rett adresse heretter.

Hvorfor flytte?

Det er flere grunner til å flytte til egen server, f. eks. kan jeg nå ha Strava-widget i høyremargen. Det er også andre funksjoner som er tilgjengelige nå.

Følgere av bloggen oppfordres til å følge ny adresse også.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Flyttemelding

En skiløpers bekjennelser har flyttet til egen server, og for deg som leser betyr det at adressen skiglad.no er gjeldende. Bloggen er flyttet fra wordpress.com til wordpress.org Domenet skiglad.no har jo vært linket til denne adressen – skiloper.wordpress.com.

For siste nytt klikk her: skiglad.no

Hvorfor flytte?

Det er flere grunner til å flytte til egen server, f. eks. kan jeg nå ha Strava-widget i høyremargen. Det er også andre funksjoner som er tilgjengelige nå.

Følgere av bloggen oppfordres til å følge ny adresse også.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Med Funbeat Träningssajten som våpen

Skepsisen var selvsagt stor da jeg av treningskompiser i Team NPRO 2 ble oppfordret til å bruke Funbeat.se til å registrere og dele treningen min. Jeg hadde, på strak arm, en rekke gode grunner til å ikke gjøre det. Grunner som f.eks Jeg bruker jo Olympiatoppens treningsdagbok og er fornøyd med det, der er det så lett å importere direkte fra Garmin, Jeg har jo ført treningsdagbok i alle år osv….. Jeg var likevel nysgjerrig nok til å skaffe meg en konto hos Funbeat.se, og laste ned mobilappen. Nå er det gått et par måneder, og det er på tide å ta en titt på hvilke viderverdigheter som skjuler seg på funbeat.se.

Funbeat – Träningssajten

 

Hva er så Funbeat? Funbeat er en treningsapp/treningdagbok/nettsamfunn som i normalutgave er gratis. Den kan brukes på nett, eller lastes ned som app på mobilen. Appen har også GPS-funksjon, som vel alle treningsapper har. Det finnes også em premium-versjon, men jeg har kun brukt gratisutgaven og for den gjengse mosjonist vil jeg si at det holder i lange baner.

Hva er bra med Funbeat?
Det jeg likte umiddelbart er at man kan importere økter direkte fra Garmin. Noe av grunnen til min iboende skepsis før jeg prøvde dette var jo nettopp at jeg ikke visste at dette var mulig. Det er altså mulig, og ikke bare mulig, det er også såre enkelt.

En av grunnene til at vi begynte å bruke funbeat var at det er mulig på en lettvin måte å dele treningen enten med venner, eller med alle som vil se. Dette fungerer helt topp, og det er uten tvil motiverende å se hva venner/konkurrenter legger ned av trening! Dette med deling er faktisk noe jeg savner med Olympiatoppens treningsdagbok.

Funbeat ble startet i 2005, og har i dag over 170 000 registrerte brukere. Jeg antar at 169 000 av dem er svenske….
Funbeat har i grunn det meste av rapportering, treningplanlegging, grupper og bloggmuligheter. Kort sagt en nokså komplett treningsside/app.

Har jeg i det hele tatt noe å utsette på Funbeat?
Personlig sitter jeg med en følelse av litt høy fitnessfaktor. Bruker man f. eks. Olympiatoppens dagbok, kan den tilpasses meget spesifikt til din idrett. Det kan kanskje Funbeat også, men mitt inntrykk er at det mangler litt på akkurat det.

Sammenligner man derimot med Sportstracker, Runkeeper el. vil jeg si at Funbeat er helt på høyde, eller mye bedre enn de jeg har brukt tidligere.

Konklusjon:
Er du på jakt etter et motiverende nettsamfunn fungerer Funbeat.se utmerket.

Lurer du på om det er noe for deg? Registrer deg og prøv! Det er gratis:)

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Barfotløping vinterstid

Barbeint i kulda?
Det blir stadig kaldere, og vi har så smått fått besøk av Kong-Vinter. Likevel vet jeg at noen fremdeles sverger til å løpe uten sko, eller i hvertfall med svært minimalistiske sko. Spørsmålet blir derfor; Er det mulig å løpe barbeint i snø og mange kuldegarder? Ja mener noen. Jeg ser at det sankkes om at det skal være OK å løpe barbeint helt ned i mot 10 kuldegrader. Personlig tror jeg nok at jeg foretrekker å ha minimum Fivefingers på meg når det er så kaldt.

Mye grus på asfalten
Gruset asfalt er antagelig ikke noe problem for den erfarne barfotløper, men for meg som så vidt har startet barbeintkarrieren kan det fort være et lite problem at det er mye grus/stein på veien. Foreløpig løper jeg mest barbeint på tredemølle og noe på bane, men planen er å komme meg ut på asfalt mest mulig. Tenker at det da gjelder å finne seg et sted som er bart og som ikke er/blir strødd for heftig. Som skiløper ønsker jeg meg selvsagt snø, men i år er jeg faktisk ikke fullt så ivrig etter å få det hvite gullet som jeg vanligvis er. Dette nettopp fordi jeg gjerne løper litt mer barfot før den strengeste og mest snørike tida setter inn for fullt.

Mange (påstår de) løper barfot på snø
I min søken etter å tillegne meg kunnskap om barfotløping detter jeg innom diverse nettforum, og det er overraskende mange som opplyser at de løper barbeint i temperaturer under null og også med snø og is som underlag. Det høres unektelig bittelitt voldsomt ut. Personlig har jeg god erfaring med å løpe med Fivefingers i snø. Det blir faktisk varmere etter en stunds løping. Det som taler mot overdreven bruk av Fivefingers er at mange eksperter (selvutnevnte sådanne) hevder man er nødt for å løpe barbeint i begynnelsen for å lære seg å løpe riktig. Vi får jo tro at de som har holdt på en stund vet sånn nogenlunde hva de prater om. Det skal dog legges til at jeg har løpt stort sett med Fivefingers i 5 måneder nå uten å ha så mye som antydning til noen vondter. Det er altså mye som tyder på at det er flere veier til Rom…

Fivefingers for kalde forhold
Det er kommet en Fivefingersmodell for kalde og våte fohold som heter Lontra. Ulempen med dem er jo da at de er ganske langt unna barbeint, og følgelig ikke å anbefale før man er kommet et godt stykke på vei med barfotløpingen.

Her kan du se en video med test av disse:

Skal følge opp vinterbarfotløping utoverv høsten og vinteren.
Følg med for oppdateringer…
Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Film: Sesongens første skitur

Endelig snø under skiene
Etter nesten 5 måneder på barmark var det i dag endelig duket for sesongens første skitur. For meg er det allitd moro å komme på snø i oktober, og Natrudstilen på Sjusjøen   leverer varene stort sett hvert år, så også i år. Forholdene var tildels særdeles bra, formen var nok dessverre ikke fullt så god..

For å oppsummere:
– Høy puls
– Lav fart
– Ustød skigange
– Vanvittig moro

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Løpeguru McDougall til Skavlan, sannsynligvis med Luna Sandals på beina

Netthandel i ørska etter McDougall-foredrag på Månefisken
Ikke før hadde den godeste Christopher McDougall i innledningen til foredraget – The naked truth – slengt sandalen sin på gulvet, så hadde jeg klare tanker om at jeg trengte et par sånne. Når mannen som har revolusjonert, i alle fall mitt løperliv, forteller at han løper i timer med disse sandalene, tar det ikke mange sekundene før det rykker i netthandelsfoten! I morgentimene i dag var sandalen sporet opp på nett og ikke lenge etter var den impulsdrevne sandalhandelen et faktum. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet, først i påvente av at den skal bli produsert, så i påvente av at post etc skal få somlet dem hit.

McDougall gjester Skavlan i morgen og det er noe du bør få med deg! McDougall er en karismatisk løpeguru som det virkelig er underholdende å høre på.

Hva er så dette for en sandal?

Luna Sandal original. Prisen starter på beskjedne 50$, hvis det kan erstatte langt dyrere løpesko gjør det jo ikke noe…

 Sandalen det er snakk om er Luna Sandal, som er designet av ingen ringere enn selveste Barefoot Ted, en av hovedpersonene i boka til McDougall – Født til å løpe. Gårdsdagens foredrag av McDougall ble innledet med en historie om Barefoot Ted og disse meget enkle sandalene som etter sigende skal være fortreffelig både til løping og fritidsbruk.

Nå var det vel neppe tilfeldig at han pratet om Luna Sandals, selv om han, så vidt jeg hørte, ikke nevnte merkenavnet. Ikke helt umulig at han har interesser i Sandalene, selv om jeg må understreke at jeg ikke aner om så er tilfelle.

Lot meg lett lure
Lettlurt jeg? Ja kanskje, men jeg er veldig med på tesen om at det er naturlig å løpe med så lite demping og støtte som mulig, og aller helst helt barbeint. Mennesket har jo utvilsomt løpt i noen millioner år før høyteknologiske løpesko ble oppfunnet.  Jeg kom plutselig til å tenke på at jeg faktisk løper så godt som hver dag nå! Det har jeg ikke kunnet gjøre siden 80-tallet. Tilfeldig? Ikke vet jeg, men jeg vet at jeg ikke tror det minste på tilfeldigheter…

Sjekk ut lunasandals.com for info om modeller og priser.

Det vil selvsagt bli behørig omtalt her på bloggen når jeg mottar de flotte sandalene, og jeg får tatt dem i bruk. Får bare håpe det fremdeles er bart på veiene når de ankommer Asker:)

Publisert i Barfotløping | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Barfotløping – the next level

image

Etter å ha fått rikelig med flotte kommentarer her på bloggen fra folk som har kommet litt lenger enn meg med barfotløping, ble jeg særdeles inspirert til å prøve og ta neste steg på barfotstigen. Jeg hadde frem til nå kun løpt med Fivefingers, men begynte å forstå at det var på tide å prøve meg helt uten sko. Som tenkt, så gjort…

Fredag morgen hadde jeg planlagt en økt på tredemølla på jobben, og la opp til først å løpe 20 minutter med Fivefingers, for så å avslutte med 10 minutter uten sko. Jeg må innrømme at jeg var relativt spent da jeg etter 20 minutter kom til øyeblikket jeg skulle ta av meg skoene. Det skulle vise seg at det ikke var noen grun til å være så altfor spent. Tro det eller ei, det var kort og godt en suveren følelse! Det var overhodet ikke ubehagelig, og jeg kunne godt løpt lenger enn 10 minutter. Nå er ikke tredemølle det «vondeste» underlaget å løpe på heller, men det er sannsynligvis en god start på barbeint-karrieren.

Nå fikk jeg virkelig blod på tann og allerede morgenen etter, lørdag, var jeg på plass på Føyka Stadion for å prøve meg på bane. Det var 5-6 grader og regn. Tanken var å finne et underlag som var jevnt og fint, slik at jeg slapp å tråkke på for mye stein etc. i begynnelsen. Det var etter alt å dømme en god tanke, for nok en gang hadde jeg en fin opplevelse med bare føtter. Økta var på 5 kilometer, hvorav siste 1600m (4 runder) gikk uten sko. Den siste runden gikk sågar i 3.40 fart! Hvis jeg skal være litt problemsøkende er det på sin plass å innrømme at det var litt kjølig på bena, men ikke noe stort problem. Jeg bestemte meg straks for å ta turen til Føyka på søndag også.

Søndag bke jeg muligens litt i overkant ivrig. Jeg løp 10 kilometer, og ved passering 5000m tok jeg av meg skoene og løp 6 runder, 2400m, uten. Da jeg skulle ta på meg skoene igjen viste det seg at jeg blødde fra en flenge. Ulempen med å løpe barbeint i 5 grader er selvsagt at føttene blir akkurat så kalde at man ikke merker slikt. Dette er ikke helt i henhold til tanken om at smerte er din venn, dvs at smerten gir beskjed om man løper riktig, eller er innenfor det man tåler… Ja ja, det var ikke verre enn at jeg har løpt med Fivefingers i dag morges. Et lite sår i ny og ne må jeg leve med.

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra foredrag med Christopher McDougall, forfatteren av boka Født til å løpe, og det er på det rene at jeg ikke er blitt noe  mindre inspirert av det:) I morgem tidlig er jeg å finne på tredemølla igjen. Så får tiden vise om det blir med eller uten Fivefingers….

image
I fint driv
image
Next generation….
Publisert i Barfotløping | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Etterlysning!

Etterlysning og Bokanbefaling 

Mitt innlegg, Den subjektive sannhet om forfotløping, har hatt overveldende respons. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer mange, og det har vært nesten utelukkende positive tilbakemeldinger. Det har også vært mange spørsmål rundt temaet, noe som har fått meg til å forstå hvor lite jeg egentlig vet.. Jeg vil derfor forsøke å gå litt dypere inn i materien, og i den anledning trenger jeg din hjelp. Jeg kjenner nemlig ingen som virkelig har prøvd ut forfotløping over tid, og brukt lang tid på tilvenning, for så å være negativ til det hele. Som nevnt har det vært fantastisk mye tilbakemeldinger på innlegget, og da stort sett postive:) Tror det var 2 eller 3 som var skeptiske og på det sterkeste frarådet denne formen for løping! Felles for disse var at de var i mot det uten å ha vært i nærheten av en forfotsko noen gang! Er det litt typisk for skeptikere?

Kjenner du noen som har fått problemer pga forfotløping?

Jeg ønsker av ovennevnte grunn å høre om/fra deg/dere som har prøvd forfotløping og brukt tid på tilvenning og som ikke synes det har noe for seg. Det behøver ikke være selvopplevd, og det behøver heller ikke være vitenskapelig testet at forfotløpingen er årsak til eventuelle problemer. Det holder at du har en teori om at forfotløpinga er årsaken til problemene:)

Så, kjenner du eller har hørt om noen med bred erfaring som forfotløper som ikke liker det? Kommenter innlegget, eller send en mail på eivind@skiglad.no

Bokanbefaling

Født til å løpe (Born to run) av Cristopher McDougall
For dere som ikke kjenner til barfotløping og lurer på hva det er, og hvorfor det menes å være fornuftig vil jeg tro at denne boka vil gi svar på mye.


” Dette er den beste boka du noen gang vil lese om løping”
– heter det i markedsføringen, og  jeg er tilbøyelig til å være enig. Forfatteren er selv en skadeforfulgt, stor og litt tung løper som oppdager forfotløping.  Jeg synes dette er en utrolig fasinerende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg. Nå hjalp det selvsagt at jeg er en svoren mosjonist som i utgangspunktet elsker løp/treningsbøker, men jeg tror veldig mange vil ha glede og til dels utbytte av å lese denne boka. Dette er en svært underholdende bok, slik at det ikke nødvendigvis bare er en bok for deg som vil løpe på forfot. Boka forteller en levende historie om ultraløpere og det løpende folket Tarahumaraene i Mexico, som løper i dagesvis med sandaler på beina! Jeg skal ikke skrive noen bokanmeldelse her, det er gjort av mange allerede og her kan du lese kondis.no sin.

Tittel: Født til å løpe (2012)
Originalens tittel: Born to run (2009)
Forfatter: Christopher McDougal
Oversetter: Børge Lund
Forlag: Pax Forlag
Ordinær pris: 299 kr
Kondis-pris: 275 kr (inkl. porto)

 

Andre bøker

Jeg har også fått anbefalt en bok av en av dere leserene her på bloggen.

“Barefoot Running Step by Step” av Ken Bob Saxton 

Denne boka har jeg ikke lest selv, men jeg lover at jeg skal lese den forholdsvis raskt.
Rapport kommer.

Tips om andre forfotbøker taes i mot med stor takk!

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , | 1 kommentar