Barfotløping – the next level

image

Etter å ha fått rikelig med flotte kommentarer her på bloggen fra folk som har kommet litt lenger enn meg med barfotløping, ble jeg særdeles inspirert til å prøve og ta neste steg på barfotstigen. Jeg hadde frem til nå kun løpt med Fivefingers, men begynte å forstå at det var på tide å prøve meg helt uten sko. Som tenkt, så gjort…

Fredag morgen hadde jeg planlagt en økt på tredemølla på jobben, og la opp til først å løpe 20 minutter med Fivefingers, for så å avslutte med 10 minutter uten sko. Jeg må innrømme at jeg var relativt spent da jeg etter 20 minutter kom til øyeblikket jeg skulle ta av meg skoene. Det skulle vise seg at det ikke var noen grun til å være så altfor spent. Tro det eller ei, det var kort og godt en suveren følelse! Det var overhodet ikke ubehagelig, og jeg kunne godt løpt lenger enn 10 minutter. Nå er ikke tredemølle det «vondeste» underlaget å løpe på heller, men det er sannsynligvis en god start på barbeint-karrieren.

Nå fikk jeg virkelig blod på tann og allerede morgenen etter, lørdag, var jeg på plass på Føyka Stadion for å prøve meg på bane. Det var 5-6 grader og regn. Tanken var å finne et underlag som var jevnt og fint, slik at jeg slapp å tråkke på for mye stein etc. i begynnelsen. Det var etter alt å dømme en god tanke, for nok en gang hadde jeg en fin opplevelse med bare føtter. Økta var på 5 kilometer, hvorav siste 1600m (4 runder) gikk uten sko. Den siste runden gikk sågar i 3.40 fart! Hvis jeg skal være litt problemsøkende er det på sin plass å innrømme at det var litt kjølig på bena, men ikke noe stort problem. Jeg bestemte meg straks for å ta turen til Føyka på søndag også.

Søndag bke jeg muligens litt i overkant ivrig. Jeg løp 10 kilometer, og ved passering 5000m tok jeg av meg skoene og løp 6 runder, 2400m, uten. Da jeg skulle ta på meg skoene igjen viste det seg at jeg blødde fra en flenge. Ulempen med å løpe barbeint i 5 grader er selvsagt at føttene blir akkurat så kalde at man ikke merker slikt. Dette er ikke helt i henhold til tanken om at smerte er din venn, dvs at smerten gir beskjed om man løper riktig, eller er innenfor det man tåler… Ja ja, det var ikke verre enn at jeg har løpt med Fivefingers i dag morges. Et lite sår i ny og ne må jeg leve med.

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra foredrag med Christopher McDougall, forfatteren av boka Født til å løpe, og det er på det rene at jeg ikke er blitt noe  mindre inspirert av det:) I morgem tidlig er jeg å finne på tredemølla igjen. Så får tiden vise om det blir med eller uten Fivefingers….

image
I fint driv
image
Next generation….
Advertisements

Om TriKarfjell

Eivind Karfjell er en ung og fremadstormende gutt født i 1970. Bor i Asker, gift og har tre barn. Er en ivrig triathlet, skiløper, løper og sykkelrytter som er svært glad i å trene. Driver også et effektivt digitaltrykkeri, Peak Print AS, i Asker.
Dette innlegget ble publisert i Barfotløping og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s